Terror i Paris
2015 startet og sluttet med terrorangrep i Paris.
Den 7. januar 2015 ble satirebladet Charlie Hebdos redaksjon i Paris angrepet av to maskerte menn, bevæpnet med automatvåpen. De tiltvang seg adgang til lokalene, skjøt rundt seg og drepte 13 og såret 11 personer, før de flyktet fra gjerningsstedet. Etter terrorangrepet fulgte dager med klappjakt på to brødre av algerisk opprinnelse, oppvokst i Frankrike.
Dagbladet hadde flere team i Paris, og vi fulgte hendelsene i kjølvannet av terroren tett i mange uker.
Angrepet på Charlie Hebdo ble forklart med deres fornærmende karikaturer av profeten Muhammed. Det avstedkom derfor en debatt om ytringsfrihet versus religionskrenkelse.
Dagbladet skal ikke ha en aksjonistisk linje, der det er et mål i seg selv å fornærme medborgere, men sjefredaktør John Arne Markussen er klar på at Hebdo-angrepet ikke skulle endre avisas grunnholdning i forhold til å trykke karikaturtegninger:
- Det kommer alltid til å være noen som er sinte, fornærma eller som føler seg krenket som følge av våre tegninger. Men det er ingen avis i Norge som har lengre og mer stolte tradisjoner på satire enn det Dagbladet har, uttalte Markussen i Dagbladet noen dager etter terrorangrepet:
- Karikaturtegninger, og for så vidt tegneserier, som herjer med makta og med religion, det har vi hatt på trykk hele veien, understreket han i denne artikkelen om Charlie Hebdo-angrepet og ytringsfriheten.
Fredag 13. november smalt det i Paris igjen – denne gangen i form av flere terroraksjoner mot sivile mål. For en riksdekkende nyhetsavis som Dagbladet er det ekstremt viktig å levere på løpende nyhetshendelser, og da er det “alle mann til pumpene” som gjelder. Vi konkurrerer både på tid og kvalitet med andre nasjonale og internasjonale mediehus, og vet at vi må levere slik at brukerne våre kan besøke våre plattformer og bli oppdaterte 24-7.
Når det skjer dramatiske hendelser som denne seint en fredag kveld, mobiliseres det likevel i alle ledd av redaksjonen. I løpet av kort tid fikk vi på plass team som kjørte TV-sending fra vårt studio i Pilestredet i Oslo, tre team med journalist og fotograf var på vei med første fly til Paris.
Vi kjørte TV-sendinger med live-innslag med teamene direkte fra begivenhetens sentrum i Paris, og etter hvert også fra Brussel, gjennom hele helgen. Som eneste riksdekkende avis hadde vi også Paris-terror som hovedoppslag på papirfronten morgenen etter.
Vi ser gjennomgående at antallet unike brukere på vår mobilplattform øker når det skjer store nyhetshendelser.
Det forteller oss hvor viktig det er at vi leverer på store fellesnyheter. Vi så veldig tydelig under terror-dekningen at Facebook-engasjementet øker når nyhetsrapporteringen roer seg, og det begynner å komme saker som forteller noe om årsak og virkning av hendelsene. Dette er saker som vekker følelser og engasjement, som gir folk noe de kan diskutere og mene noe om.
Da Facebook-brukerne begynte å fargelegge profilbildene sine med det franske flagget, og vi laget saken, ble det mer for folk å diskutere: Dagbladleserne diskuterte både generell mediedekning og folks personlige valg på Facebook. Det går litt på identitet:«Ok, du er en person som bryr deg om Frankrike, men hva med Beirut?».
Timingen er også ekstremt viktig. Dagbladet var først ute med dette perspektivet akkurat da flagget begynte å spre seg. Det endte med at saken nådde ut til over 1,1 millioner bare via Facebook.
Under dekningen av terrorangrepet 13.11, kom det flere reaksjoner på at nettavisene la reklame på dramatiske videoklipp fra angrepet. Også annonsørene reagerte. Blant annet kom Mester Grønn, som hadde en kampanje på lufta i Amedia og på Dagbladets nett-tv-kanaler, med kritikk av mediehusene.
Når man klikker på en sak og får 15 sekunder reklame i forkant, så oppleves det som tettere på innholdet av brukeren enn når man har reklamebolker på TV.
Derfor er hovedregelen at vi ikke skal ha reklame på videoklipp fra ekstraordinære katastrofer.
Nigeriabåtene
I 2014 vant Dagbladet som første avis noensinne en europeisk Pulitzer, The European Press Prize, for Null CTRL-serien – samtidig som vi hentet hjem SKUP-prisen.
I 2015 klarte vi det utrolige da vi tok “the double” – og hentet hjem SKUP-prisen igjen - denne gangen for prosjektet “Nigeria-båtene”.
Reporter Kristoffer Egeberg fikk også International Reporter-prisen for samme serie.
Artiklene om “Nigeria-båtene” avslørte at det norske Forsvaret, stikk i strid med lover og regler, har drevet fordekt storhandel med private sikkerhetsaktører og at minst ti store norske marinefartøy har havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika. Det meste om “Nigeria-båtene” er samlet her: Nigeriabåtene
I løpet av 2015 har Dagbladet fortsatt å drive undersøkende journalistikk på Forsvarets salg av overskuddsmateriell. “Nigeria-båtene” ble etter hvert til “Eritrea-lastebilene”, “Sudan-beltevognene” og “Texas-jagerflyene”. Dagbladets avsløringer har ført til vesentlig innstramming av lovverket for salg av militært materiell, omorganiseringer i Forsvarets logistikkorganisasjon og stans av alt salg av overskuddsmateriell i påvente av nye regler. Det er avholdt to stortingshøringer om saken.
Våtdraktmysteriet
Flyktningekrisen i Europa har hatt høy prioritet i Dagbladet i 2015. Vi har vært på flere reportasjeturer til flyktningeleire, som i Libanon og i Calais, og vi har vært i Hellas og fulgt redningsoperasjonene i Middelhavet.
Den saken som har fått mest oppmerksomhet, og høstet internasjonal anerkjennelse og utmerket seg som digitaljournalistikk i verdensklasse, er Våtdraktmysteriet.
I januar 2015 ble levningene av et menneske i våtdrakt funnet på ei strand på Lista i Vest-Agder. Noen måneder seinere ble et annet lik funnet iført samme type våtdrakt på ei strand i Nederland. Etter hvert klarte nederlandsk politi å fastslå at to våtdrakter av denne typen hadde blitt solgt i den franske havnebyen Calais samme dag året før. Det var status da Dagbladets journalist og fotograf begynte å se nærmere på saken i april 2015.
To måneder seinere ble Dagbladet Magasinets lesere presentert for historien om de to likfunnene, det såkalte Våtdraktmysteriet.
Saken ble publisert digitalt på engelsk og fikk mye oppmerksomhet internasjonalt. Den ble gjengitt blant annet i Sunday Times og New Statesman. I november 2015 ble “Våtdraktmysteriet” tildelt Amnesty International sin prestisjepris for fremragende journalistikk i feature-kategorien.
Prisen deles ut til journalistikk som Amnesty mener kan øke forståelsen for menneskerettighetsspørsmål. Dagbladets journalist og fotograf gjestet også amerikanske TED-talk, som streamer foredrag på nett. I skrivende stund (april 2016) har foredraget generert over 1 million visninger.
“Våtdraktmysteriet” er historien om to unge syriske menn, som drømte om et bedre liv og hvordan Dagbladets team identifiserte dem blant annet ved bruk av DNA-prøver. Så vidt oss bekjent har en journalist og en fotograf aldri tidligere tatt DNA-prøver og lyktes med å oppklare en sak som politiet ikke maktet å løse.
Prosjektet har vakt stor internasjonal oppmerksomhet, og de to syriske guttene er blitt et symbol på vår tids største flyktningekatastrofe.
Ikke minst har prosjektet gitt familiene til de to flyktningene svar på det viktigste spørsmålet av alle, hva som skjedde med deres kjære. Våtdraktmysteriet er et eksempel på vellykkede samarbeidsprosjekt mellom Magasinet og gravegruppa.
Fotballskandalen
Dagbladets sportsavdeling har gjennom flere år hatt et kritisk søkelys på FIFA. 2015 ble i så måte intet unntak.
Gjestearbeidere som arbeider under farlige kår, for å bygge fotballarenaer, hoteller og andre fasiliteter slik at Qatar kan huse fotball VM i 2022. Penger under bordet, døde arbeidere og lidende etterlatte, korrupsjonsanklager og æreløse FIFA-topper.
Dette er stikkord for Fotball-VM i Qatar 2022. Sju år før avspark er arrangementet i ferd med å bli tidenes idrettsskandale. Flere hundre gjestearbeidere har omkommet eller blitt alvorlig skadd mens de jobbet for store byggeprosjekter som skal ferdigstilles før VM. Dagbladets reporter og fotograf møtte noen av disse migrantarbeiderne og deres pårørende på landsbygda i Nepal. De møtte også pampene, varslerne og bakmennene – noe som resulterte i en serie artikler. Da serien rullet hos oss, benektet FIFA at migrantarbeiderne som hadde blitt skadet eller omkommet, hadde jobbet på de offisielle VM-anleggene. Materialet ble presentert på alle våre plattformer og i alle våre kanaler, og det ble også laget en spesial til nett, som ble oversatt til engelsk. Her er norsk versjon av spesialen: Qatardrømmens ofre
Barna som ble igjen
Prosjektet “Barna som ble igjen” er et av de mest omfattende dokumentarprosjektene som Dagbladet noensinne har gjennomført. Det har involvert flere avdelinger og funksjoner i organisasjonen, og det har stilt særlige krav til prosjektstyring på tvers av disse. Avdelingene Visuell, Utvikling, Nyhet og Magasinet har vært særlig involvert og det over en periode på halvannet år.
I perioden 2000-2013 ble 118 barn etterlatte etter partnerdrap i Norge. Hvem er disse barna? Hvordan bærer de den tunge arven? Hva slags oppfølging har de fått? Dagbladets journalister sporet opp samtlige av de 118 barna. Så vidt vi vet har barna som blir etterlatt etter partnerdrap og hvordan drapene påvirker deres liv, aldri vært kartlagt i Norge før.
Vi sendte ut en Questbackundersøkelse til totalt 48 kommuner/barnevernskontorer, som har hatt ansvar for disse barna. Vi fikk til sammen inn svar på vegne av 86 av de 118 barna. I tillegg har journalistene gjennomgått mediearkiver, dommer, dødsannonser, gravminneregistre, folkeregister og vergemålskontorer.
Prosjektet vokste seg til et forskningsprosjekt, som til slutt skulle formidles på tabloid måte i form av tre dokumentarfilmer, en spesial til nett, flere dokumentarer/reportasjer i Magasinet og flere titall nettsaker og oppslag til papir og Dagbladet Pluss. Barnas stemmer, fagfolkenes stemmer, fedrenes stemmer og hjelpernes stemmer ble løftet fram i prosjektet.
Startskuddet gikk med en hovedsak i Magasinet 11. april 2015, men hovedtyngden av prosjektet ble presentert i våre andre kanaler.
Det ble produsert tre dokumentarfilmer hvor seerne får møte tre av de 118 barna. Det er det største dokumentarfilmprosjektet Dagbladet noen sinne har hatt, og skiller seg ut fordi de har et mer kunstnerisk uttrykk og annen form enn klassiske TV-dokumentarer. Videoen om Sofie hadde en inscreentid på over 7 minutter:
Dokumentarfilmene ble publisert både direkte på fronten av db.no og i en spesial http://www.dagbladet.no/spesial/barna/.
Å publisere alt samlet i en digital kraftpakke på denne måten, gjorde prosjektet lettere å sette seg inn i for leserne enn om vi hadde splittet det opp. Materialet kunne konsumeres på lesernes premisser – og lesertallene viser at tid brukt er svært høy.
Valget
Dagbladets valgdekning besto av tre hovedsatsninger: TV-sendinger fra Valgboden, Lokale meninger og søkebasen Forskjells-Norge.
Fra mandag 31. august til tirsdag 15. september hadde vi, med unntak av fire dager, daglige Valgboden-sendinger i vår arkitekturtegnede bod foran Stortinget i Oslo. Totalt ble det 12 sendinger - over 60 timer med politisk TV, fylt med partilederutspørringer, debatter, reportasjer, liveinnslag fra andre norske byer som Stavanger og Bergen, samt musikalske innslag fra kjente og kjære artister.
På gjestelista sto Norges viktigste politikere, som Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Per Sandberg, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide. Vårt mål var å skape engasjement rundt de gode, politiske sakene, og gi publikum anledning til å snakke direkte til politikerne.
Valgboden har gitt live politisk nett-TV ut til folket, og politikerne ytterligere en arena å nå ut til velgerne på. For Dagbladet har boden vært viktig for både samfunnsoppdraget, profil og merkevaren, men også som underholdningsarena. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra både seere og gjester. Her er noen av sendingene: Per Sandberg raser mot Dagbladet.
Dagbladets satsning på debattstoff gjennom Meninger har i løpet av kort tid blitt en av de viktigste debattarenaene i Norge. I forbindelse med lokalvalget høsten 2015 tok Dagbladet ytterligere grep for å gi lokale meninger større plass i samfunnsdebatten: Lokale meninger
Dagbladet ønsker å invitere til et større meningsmangfold i Norge, og lanserte derfor den nye arenaen for lokale meninger på nettsidene våre i forbindelse med valget. Målet var å løfte fram lokalpolitikken ved å få vanlige folk og lokale røster til å spre sitt budskap i Dagbladet.
Som den tredje satsningen under valgkampen fikk vi portalen Forskjells-Norge opp å stå. På Forskjells-Norge kan alle søke fram, sammenligne og dele offentlig statistikk fra hele landet i et og samme verktøy. Målet er at Dagbladets brukere på en enkel måte kan søke fram, sammenligne og dele lokale tall og fakta. Vi har innhentet tabeller fra en rekke kilder og statistikkeiere, som Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Kommune-Stat-Rapportering KOSTRA, Folkehelseinstituttet, Skattedirektoratet, Statens Vegvesen, NAV og Vinmonopolet.
Så langt har forskjellsnorge vært en kilde til flere journalistiske prosjekter: Forskjells-Norge
Dagbladet meninger
Kommentar- og debattstoffet har en stolt tradisjon i Dagbladet og er grunnleggende for avisas profil. Over lengre tid har vi jobbet systematisk for at meningsstoffet skal få en like sentral plass på nettsidene som det har på papir. Vi publiserer alle kommentarer og debattinnlegg fra papir også på nett, i tillegg har vi også hver dag netteksklusive debattinnlegg og nettkommentarer.
Meningsstoffet har mange verdier som er vanskelig å tallfeste. Hva er en god debatt? Når gjør en tekst deg klokere? Hva er den gode balansen mellom kulturdebatt, politikk og nyhetsaktuelle kronikker? Dette er vanskelig å måle, men de målbare tallene viser i alle fall klart at leserne er interessert i meningsstoffet vårt. Kommentarene og debattinnleggene våre skaper daglig debatt i andre medier.
Gjennom 2014 økte vi trafikken til meningsstoffet på nett med over 200 prosent. I 2015 fortsatte framgangen, og trafikken etablerte seg på et jevnt, svært høyt nivå.
Vi har uke for uke og måned for måned mellom 30 og 40 prosent av de meningssakene fra samtlige medier som er mest delt i sosiale medier. Totaltallene for 2015 viser at vi hadde fire av de ti totalt mest delte meningssakene fra alle medier, 17 av de 50 mest delte.
Skribentene på våre debattsider varierer fra dem med tung politisk makt via frie intellektuelle til arbeidsfolk som skriver fra et personlig ståsted. Vi ønsker å bidra til å gi en stemme til dem som ikke så ofte slipper til ellers, men også å utfordre dem med makt til å delta i debatten rundt egne fagfelt.
Dagbladet meninger ble kåret til årets nisjenettsted i mai 2015. «Årets nisjenettsted viser at det er mulig å nå bredt ut i sosiale medier og skape engasjement med tung meningsjournalistikk», heter det i juryens begrunnelse.
Dette er de tre mest leste sakene på Meninger i 2015:
1. Å være utro er kanskje dårlig gjort, men det er lov Berettiget harme
2. Nå må dere våkne! Dette er fascisme
3. Jeg heter Vibeke, jeg er seksten år og jeg er ikke belieber. Og jeg er forbanna. Fuck you!! Du ødela konserten min!