I 2014 ble de to største avisene i Lofoten, Lofotposten og Lofot-Tidende, forent i en ny, felles organisasjon. Det ble ikke godt mottatt i Midt- og Vest-Lofoten. At Lofot-Tidende med utgiversted Leknes, skulle styres av en redaktør i Svolvær, samtidig som frekvensen på avisen ble tatt ned fra to til en utgave, vakte sterke reaksjoner. Mange abonnenter forlot Lofot-Tidende, samtidig som vi i Lofotposten fikk mye negativitet rettet mot oss.
Tidlig høsten 2015 ble derfor endringene satt i verk høsten 2014, reversert. Lofotpostens ansatte på Leknes flyttet ut av Lofot-Tidendes lokaler. Avisene konkurrerer nå på samme måte som før sammenslåingen, både redaksjonelt og i annonsemarkedet.
Høsten 2015 dukket det også opp en ny avis på Leknes, som selv definerer seg som protestavis. Avisa Lofoten har dekningsområde Vestvågøy, Flakstad og Moskenes.
Det var en krevende oppgave å fordele og prioritere innhold og ressursbruk i felles organisasjon med Lofot-Tidende. Etter at vi igjen ble alene, opplever vi at vi har fått mer ro til å konsentrere oss om å lage gode produkter.
I november 2014 fikk Lofotposten plussløsning på nett, og vi har hatt en fin utvikling i antall aID-brukere gjennom året. Å digitalisere abonnentene våre har hatt høy prioritet i 2015.
Etter å ha brukt litt tid på å la folk venne seg til at ikke alt lenger er gratis på vår nettside, økte vi andelen av saker som vi plusser ganske kraftig på sensommeren. Vi har en bevisst strategi på hva som legges bak pluss, og hvilket innhold som ligger åpent.
En positiv utvikling vi har sett i 2015 er vekst i antall betalende abonnenter. 1. januar 2016 hadde Lofotposten ca. 150 betalende abonnenter mer, enn hva vi hadde 1. januar 2015. Veksten kommer digitalt, og vi ser den i sammenheng med innføring av betalingsløsning på nett.