Innholdet, uansett plattform, skal forankres lokalt og i størst mulig grad ha relevans for hele regionen. Vi skal sette agendaen for den lokale debatten og gi det lokale perspektivet på dagens aktuelle saker.

Redaksjonen skal evne å flytte seg etter momentum slik at alle på Romerike vet at vi dekker de viktigste nyhetene og trendene. Vi skal drive samtalene (skape «snakkisene»)
på Romerike enten ved å skape dem selv eller
ved å gi plass til dem.

Digitalt vil Romerikes Blad også være  superlokal gjennom satsinger som for eksempel rb.no/jessheim og rb.no/lørenskog.

Formålsparagraf
Romerikes Blad skal drive saklig, nær, uavhengig og debattskapende journalistikk, forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd.

Overordnet
Romerikes Blad respekterer den enkeltes identitet, grunnsyn, og egenart. Vi skal dyrke vårt publisistiske, lokale og verdimessige ståsted og utvikle troverdige, relevante produkter og tjenester.

RB skal verne om frihet og integritet, meningsmangfoldet og de publisistiske verdiene uttrykt i Redaktørplakaten og Vær Varsom plakaten.

På lesernes side
Romerikes Blad skal være en nyhetsformidler som tar leseren på største alvor og som informerer henne på en måte som gjør at hun føler at hun får det hun trenger å vite om samfunnet hun bor i på alle plattformer.

RB skal i tillegg til å drive undersøkende, kritisk journalistikk også være en varm og lun avsender som inngir tillit og er samtaledrivende. RBs mål er å lage journalistikk som ivaretar lesernes rettigheter og som hun føler er direkte anvendbar for eget liv.

Viktige saker

Dette er noen av de viktigste sakene vi formidlet i 2015:

Tiltak på «Dødsmila»
Landets farligste veistrekning, fylkesvei 170 gjennom Fet og Sørum har krevd 13 liv siden årtusenskiftet, 12 av dem i møteulykker. Kampen for midtrekkverk på «Dødsmila» har vært intens, ikke minst i RBs spalter hvor vi har stolt sprøsmålet: Hvor mange må dø? Fylkespolitikerne har imidlertid ikke klart å skaffe til veie de anslagsvis 400 millionene som skal til for å gjøre veien sikker. Etter den siste dødsulykken fikk man imidlertid raskt satt opp automatisk trafikkontroll på strekningen for å få farten ned.

Korrupsjonssaken i Nannestad
Ti år etter vannverksskandalen ble en ny korrupsjonssak rullet opp på Romerike. En sentral leder i Nannestad kommune ble siktet for korrupsjon og utroskap. Saken bidro til å rokke ved bildet av et uskyldsrent og ubestikkelig folkeferd. Kommunene forvalter enorme verdier, og det er naivt å tro at offentlige tjenere ikke kan la seg friste til å stikke labben ned i honningkrukka. Samtidig viste saken at kommunen har skjerpet rutinene sine etter vannverksavsløringene. Det var kommunen selv som avdekket forholdene.

Pengebruken i SNR

Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) i fjor består av sju kommuner. RB gravde fram en kritisk revisjonsrapport fra Romerike revisjon om samarbeidsrådet, som ikke var kommet til politisk behandling i kommunene. I tillegg til de kritikkverdige funnene i selve rapporten viser det seg etterhvert at befolkningen på Nedre Romerike hadde vært med på å sponse reparasjonen av et rådhustak i Latvia til 139.000 kroner og kulturhuskunst til Lørenskog hus for 30.000 kroner. Det ble også avdekket at daglig leder slo alarm om manglende kontroll i selskapet så tidlig som i 2011.

Atomavfallet på Kjeller
Det eldste radioaktive avfallet som ble gravd ned på Kjeller så tidlig som i 1951, volder store bekymringer. Rustskader på gamle uranstaver, viser at det haster med å finne en permanent løsning for de mange tonn med farlig atomavfall som lagres i et befolkningsrikt område på Kjeller. Det er et paradoks at det minst farlige søppelet er langt bedre lagret; dypt inne i en sikker fjellhall i Aurskog-Høland. Det er en nasjonal unnlatelsessynd at det ikke er funnet en løsning.

Feststund i Fetsund
RB og lokalsamfunnet har i årevis vært pådriver for ny firefelts motorvei fra Lillestrøm til Fetsund. Den lokale utholdenheten har vært avgjørende for å lykkes med  å bli kvitt en av de verste flaskehalsene i rushtiden på Romerike som har vært til stor frustrasjon for køtrøtte pendlere fra Øst-kommunene våre. I desember 2015 ble motorveien endelig åpent, og RB kunne på lederplass endelig bruke tittelen «Feststund i Fetsund».

Lokalvalget

Da vi skulle planlegge valgdekningen høsten 2015, bestemte vi oss tidlig for å tenke nytt og stort. De nye digitale plattformene gav oss mulighet til å dekke valget på en bedre måte. Løsningen ble å invitere samtlige listetopper fra Romerikes 14 kommuner, pluss toppene i Akershus fylkeskommune, til timelange nett-tv-debatter i RBs eget studio med journalistene Linda Ingier og Torstein Davidsen som debattledere. En av debattene, i utgiverkommunen Skedsmo, gikk som folkemøte. Sendingene, i tillegg til tradisjonell dekning på papir og nett, gjorde at vi fikk den bredeste valgdekningen noen sinne. Leserne/seerne fikk en helt annen annen mulighet til å bli kjent med politikerne, og kjenne på temperaturen rundt de ulike lokale sakene. For mange velgere var det helt sikkert også første gangen de fikk se og oppleve politikerne i sin kommune «live».  Seertallene ble drøyt 18.000. De rundt 90 lokalpolitikerne som deltok var begeistret, og opplegget bidro til styrket omdømme for RB i det politiske miljøet på Romerike.

Eksempel; Sørum kommune: http://www.rb.no/tv/valg-2015-sorum-5-43-194141.html

Pris

Romerikes Blad vant  i 2015 Akershus journalistlags pris i åpen klasse for den viktige artikkelserien «Vold i nære relasjoner». Journalistene Elin Svendsen, Alexander Gjermundshaug og Jon Theodor Hauger-Dalgsgard sto bak serien som fikk politimester Bjørn Vandvik på Romerike til å prioritere disse sakene sterkere. Juryen uttalte følgende:  «I denne artikkelserien legger pris-kandidatene for dagen et imponerende kildegrunnlag, og deres arbeid avdekker forhold i samfunnet som tidligere var ukjent for offentligheten. Journalistene tar for seg et veldig vanskelig og betent tema, men de klarer på imponerende vis å presentere caser med så vel ofre som straffedømte i voldssaker. Ved hjelp av gode taktskifter, kreativ presentasjon og fin grafikk blir artikkelserien både lettlest og lettforståelig. Journalistene har publisert flermedialt, de har engasjert leserne ved å la de delta på sosiale medier og de har kronet verket med en innsamlingsaksjon for å bekjempe vold. Dette er nyskapende og god journalistikk.    

Det var som en erkjennelse hos oss og Amedia-konsernet om at vi måtte opprette betalingsmur for ikke å utkonkurrere egne abonnementstilbud med gratis nettartikler. Da RB begynte å plusse deler av artiklene på rb.no, hadde vi 7.400 brukere som hadde registrert seg gjennom vår aID-løsning.

Betalingsmuren møtte en del kritikk fra ikke-abonnenter i starten, men etter å ha prøvet og feilet fant vi ut at en gyllen middelvei er en lukningsgrad på rundt 50 prosent, slik at vi ikke stenger døra helt for ikke-abonnentene, som vi jo ønsker å konvertere til aID-brukere etter hvert.

ansvarlig redaktør Magne Storedal kom på ideen om å tilby abonnenter noe mer og lanserte Ekstra, en elektronisk riksavis satt sammen av det beste av journalistikk fra Amedia-konsernets 65 aviser og NTB-stoff. Det gikk raskt fra idé til handling. Første utgave kom nettopp ved omleggingen 16. april 2015. En miniredaksjon bestående av fire medarbeidere – med Storedal som ansvarlig redaktør - produserer PDF-avisen som utgis seks dager i uka sammen med alle Amedias elektroniske aviser. Ved utgangen av året hadde nesten 21.000 registrert seg som brukere. Digitale abonnementssalg gjorde også at Romerikes Blad for første gang på 10 år opplevde økning i opplaget; vi hadde 300 flere abonnenter ved utgangen av 2015 enn ved årsskiftet 2014/15.

Overordnet
Romerikes Blad respekterer den enkeltes identitet, grunnsyn, og egenart. Vi skal dyrke vårt publisistiske, lokale og verdimessige ståsted og utvikle troverdige, relevante produkter og tjenester. RB skal verne om frihet og integritet, meningsmangfoldet og de publisistiske verdiene uttrykt i Redaktørplakaten og Vær Varsom plakaten.

Utfordringer
Farten er en utfordring hele tiden på nett når det rapporteres fra ulykker og hendelser og det handler om å være først. Det krever ekstra aktsomhet og betydelig redaktørinvolvering.

Åpenheten på sosiale medier. Det er nesten ikke grenser for hva folk vil stå fram med av personlige historier. Man kan bli fartsblind av at vedkommende har publisert historiene selv, og vi må hele tiden stoppe opp og spørre om noen trenger å bli beskyttet mot seg selv. Men grensene for hva som opptar plass i det offentlige rom, flyttes.

Kommentarfeltene på nett har vært en kronisk utfordring til tross for klart opplyste kjøreregler. Nettrollene har imidlertid blitt færre etter at vi har innført aID-innlogging (aboinnlogging) for å kunne legge igjen kommentar.