Budstikka er så heldig å få utgi avis for Norges høyest utdannede befolkning, innbyggerne i Asker og Bærum. I et slikt krevende marked tett ved hovedstaden vokser man ikke i digital leseroppslutning uten å levere god og uavhengig journalistikk, nyttige tjenester og annonser som oppleves relevante.

Lokalavisens resultater i form av kontrollert papirnedgang (- 5 %, opplag 2015 ble 20023), og samtidig 10 prosent flere daglige unike brukere enn året før, er èn form for tilbakemelding.
Kvalitetsstempel fra PFU på kritisk journalistikk før valget (http://journalisten.no/2015/11/Budstikka-fikk-ros-for-omstridt-sak-om-ordfoererens-FN-oppdrag), høy interesse for og feilfri gjennomføring av «Maktlisten» http://www.budstikka.no/maktlisten/meninger/nyheter/maktliste-for-valgkamp/s/5-55-89225 over en periode på 14 dager før valget, profesjonell og underholdende anmeldelse av alle lokale partiprogram http://www.budstikka.no/valg2015/valgblogg/asker-hoyre/asker-hoyre-velkommen-til-disneyland-glansbildeversjonen-av-asker/s/5-55-151447 knallhard satsning på å levere raskt og best på samferdsel http://www.budstikka.no/nyheter/bil/nyheter/krangler-om-plassen-i-bussfeltet/s/2-2.310-1.8019355 og målrettet journalistikk rundt oppvekst-utfordringer anno 2015 http://www.budstikka.no/russ/russebusser/videregaende-skole/rektor-advarer-mot-russetrend-med-audition/s/5-55-187873 er blant det innhold som bidrar til både vekst og lojalitet.

På noen områder er Budstikka annerledes enn flertallet av store, norske lokalaviser.
For det første er alle saker «egenskapte», og dermed all digital lesning basert på innhold Budstikkas medarbeidere leverer – avisen «sper ikke på» med nyhetsartikler fra NTB eller innhold fra andre «søsteraviser» slik konsernaviser har rutiner for, eksempelvis. Det gjør de digitale lesertallene litt mer imponerende: Alt innhold er lokalt, uten drahjelp av det beste fra andre steder.
Budstikka er selvstendig (lokalt eid) og må derfor selv søke å være fremoverlent i krevende bransjetider og ta beslutninger om hva som gagner leserne og kundene. Dette gjelder både for journalistikken og det kommersielle arbeidet. Budstikka har jobbet hardt for å sikre fremtidig finansiering av lokal kvalitetsjournalistikk i 2015, og er så langt vi vet i første rekke blant norske lokalaviser med å la kunder kjøpe overskuddstrafikk fra egen «tradingdesk»: Salg av målgrupper basert på egne og andres data. Avisen har egne ressurser på CM/Native Ads og digitale kampanjer. Så langt har Budstikka bevisst valgt en digital vekststrategi og modernisering av salgsavdelingen, fremfor en brukerbetalingsstrategi. Det som er riktig for mange, er ikke alltid riktig for alle, til enhver gitt tid. Bransjer går noen ganger påfallende i flokk om «riktig lære» og timing.

Budstikka lanserte en ny redaksjonell start-up i 2015: www.Botrend.no Den skal utvikles med spenennde kommersielle muligheter i 2016. Budstikka kjøpte seg inn som deleier i teknologi-leverandøren Innocode i 2015, og bruker Botrend også som en intern lab og lærestied for forretningsutvikling på eget rammeverk.

Salgsavdelingen gjør oss på kort tid i stand til å erstatte deler av vesentlig inntektstap fra papirannonsering ved metoder (og begreper, alle engelske) vi ikke hadde hørt om for to år siden.

Dette sier litt om den helt nødvendige utviklingstakten i alle avdelinger i et selvstendig avishus.
Dette vil ikke ta slutt. Det utfordrende og fine med å jobbe i avisbransjen er at vi hele tiden må være på tå hev og villig til å bygge nye vindmøller når forandringsvindene tar tak.


Vi synes denne illustrasjonen er artig - salgsavdelingene i avishus er mange steder et tungt dyr fra fortiden som raskt skal lære seg å fly. Det man ikke kunne i går, skal man leve av i morgen. Det er ikke til å unnslå at rekruttering av ny kompetanse er en del av det som må til for å lykkes.

Budstikka er så heldig å få utgi lokalavis for 180 000 innbyggere som i snitt er høyest utdannet i Norge. Med andre ord bor det mange dyktige mennesker i nedslagsfeltet som krever kvalitet i tjenestene, også fra lokalavisen sin. Denne befolkningen har mer kunnskap om mange saker enn redaksjonen kan ha, og er digitale "first movers".
I 2015 ble redaksjonen veldig mye flinkere til å nyttiggjøre seg alt som innbyggerne kan og vet:
Såkalt «brukergenerert stoff» kan deles i to: Streaming av live-events og saker eller tjenester som Budstikka tilgjengeliggjør gjennom sin rolle som «lokal hub» fra andre kilder, for eksempel innen sport. Og dernest aktiv jakt på gode lokale blogger, innleggs-skrivere og diskusjoner i sosiale medier som kan gi nye saker og nye vinkler. Budstikka har ifølge Retriver lykkes svært godt med dette, viser delinger i sosiale medier for flere av disse sakene, publisert «på lag» med leserne. Et leserbidrag i Budstikkas to uker lange russ-utestengningfokus endte endog som pensum i videregående skole: http://www.budstikka.no/russ/russekaring/nils-m-apeland/hei-kule-russ-du-kan-vare-den-ene/s/5-55-195244

På-lag-med-innbyggerne-tenkningen ble altså gjennomført eksempelvis i en serie saker om utvelgelse og tilhørighet på videregående skoler. Men også i saker om elbiler, pendling, kø-problematikk, kollektivtilbud og behovet for ny E18.

Budstikka har et eget regelverk som ikke er endret på mange år.
I 2015 hadde avisen to klager til PFU, men ingen fellelser.

Redaktør anser de daglige føringene til ledere i overleveringsmøtene, det daglige "morgenmail-instituttet" til alle journalister og mandagsevalueringene i fellesskap hver uke som de viktigste styringsverktøyene.
Ansvarlig redaktør leder overleveringsmøtet hver dag selv klokken 15, og gir sine føringer for effektbruk, titler og etiske fallgruber. Diskusjoner om etiske og juridiske dilemmaer tas der, daglig.  Ansvarlig redaktør godkjenner også førstesiden hver kveld klokken 19, før trykk. Alle egensaker skal også leses av minst ett par øyne til (vaktsjef eller redaksjonssjef), etter levering fra reporter. Slik forebygges de fleste grove feil. For hendelsesjournalistikken på nett, må bevisstheten holdes oppe hos betrodde medarbeidere kontinuerlig, da det der ikke alltid er tid til å lese flere ganger: nyhetene må ut uten unødig opphold, noen ganger. Etisk bevissthet forsøkes å holdes høyt oppe gjennom diskusjoner i egne frontmøter, men også deltagelse i avisens evalueringer og overleveringsmøter, jevnlig. 

Budstikka er restriktiv med identifisering i kriminalsaker, utfra det syn at lokalavisen er aller nærmest og tar aller mest hensyn til uskyldig tredjepart, spesielt når lovovertredere har barn.

Ellers er det Budstikkas mål å være åpen og redelig i journalistikken, og alltid slippe ulike syn til.
Begår vi feil, skal disse rettes opp og beklages. For eksempel slik: http://www.budstikka.no/arne-vigeland/nyheter/nesoya/budstikka-retter-feil-i-artikler-om-uthus-riving/s/5-55-258751

Over tid er det vår tro at leseren legger merke til at man kan stole på lokalavisen. Feil som noen ganger vil forekomme, vil bli rettet.