2015 var et vekstår for forskning.no. Besøket økte med 59 prosent fra 2014. Det skyldes først og fremst vekst i mobiltrafikken, men også sterk innsats i sosiale medier. Vi har også en jevn økning i antall journalister – ett årsverk pr år – og er nå 15 i redaksjonen.  

23 prosent av leserne våre er under 29 år. 8 prosent er under 19 år. Den store veksten i 2015 gjør at vi når ut til mange nye lesere, og det er særlig kvinnelige lesere som har kommet gjennom sosiale medier.

De mange nye leserne gjør vårt viktigste mantra - forståelighet - enda viktigere. I tillegg til at vi skal velge ut den viktigste, mest interessante og relevante eller artigste forskningen i den store flommen av nye studier som kommer fra norske og internasjonale forskningsinstitusjoner.

Forskningsjournalistikken blir stadig mer moden - fra en begeistret hurrajournalistikk til et kritisk blikk på resultater og kilder.

Også i 2015 har vi jobbet med å utvikle journalistikken. I tillegg til å bringe nyheter fra de ferskeste studiene, setter vi også kritisk søkelys på forskningen, hvordan den utføres, brukes og misbrukes.

Gjennom en serie artikler tok vi for eksempel opp forskning som blir gjemt bort, blant annet fordi resultatene ikke bekreftet forskernes hypoteser eller fordi resultatene var uønsket av forskerne selv eller oppdragsgiverne deres. En av artiklene i serien handlet om legemiddelfirmaet som prøvde å stoppe en forsker fra å snakke om resultatene sine. En annen sak handlet om Eiler Wang som døde brått av medisinen han testet i et forskningsprosjekt. Legemiddelfirmaet lot være å fortelle om bivirkningene. Vår spørreundersøkelse blant medisinske professorer viste at sju av ti har minst én gang latt være å publisere resultatene fra en studie. – Det er skremmende og verre enn forskningsjuks, uttalte en britisk ekspert på åpenhet i forskning.

En typisk dag på forskning.no kan du lese om hvorfor bjørnen er sunn selv om den er tjukk, om at mangel på kommunikasjon i hjelpeapparatet gjør at ungdom ikke får hjelpen de trenger, om CO2 som blir til grønt drivstoff, om x-faktoren bak fedmeepidemien, om at store barnehager er like gode som små, om at delingsøkonomien er lite utbredt i Norge og om edderkoppen Johnny Cash.

Og det er denne miksen vi etterstreber. Vi dekker alle felt - samfunn, kultur, miljø, naturvitenskap, hav, landbruk, helse og teknologi - slik at alle kan forstå.

Det er ikke alltid lett og journalistene river seg ofte i håret over utilgjengelige vitenskapelige artikler og kilder som ikke er vant til å snakke om arbeidet sitt uten å bruke tungt fagspråk.

Vi prioriterer den viktige forskningen - den som kan redde liv og forbedre behandling av sykdom, den som kan vise veien inn i framtida med ny teknologi, nye jobber og mindre avhengighet av oljen, den som gjør at politikerne våre gjør bedre, kunnskapsbaserte beslutninger om barnevern og skoler. 

Men i forskningen finnes også mange rørende, viktige og morsomme historier. De har vi også som mål å fortelle om. 

I 2015 har vi også prioritert de kritiske og grundige sakene, som setter kunnskap sammen til en helhet og viser hva vi vet akkurat nå om terrorisme, fedme, oppdrettslaks og det grønne skiftet. 

Belønningen av denne blandingen av tungt og lett, seriøst og kuriøst, relevant for mange eller noen få, har vært mange, mange nye lesere. 

forskning.no har 83 eiere, universiteter, høgskoler eller andre institusjoner som driver med forskning. Dette er en unik og stabil eiermodell basert på non-profit. Det har gitt oss frihet og økte muligheter midt i mediekrisen. 

I 2015 fikk vi også innvilget tre prosjekter fra Fritt Ord. Det ga mulighet til å grave i en sektor som er lite vant til innsyn: manglende publisering og manglende effektivitet i akademi.

forskning.nos samfunnsoppdrag er kort fortalt å bringe forskningsbasert kunnskap inn i samfunnsdebatten. Vi gir også økt innsikt i hvordan forskning virker.

Forskning har betydning for mange: pasienter, politikere, byråkrater, studenter, foreldre, næringslivsledere – ja, egentlig alle som har behov for kunnskap på et felt. Knapt en beslutning tas i vårt samfunn uten at man konsulterer hva forskningen sier om temaet.

Men alt for ofte rapporteres forskning i mediene gjennom en og en studie. Dataspill er uheldig for barn den ene uka, mens uka etter kommer rapporten om at dataspill gjør barn flinkere på skolen. Nyheten om at havstigningen er truer kystene, blir avløst av nyheten om at den største klimafaren er smeltende tundra.

forskning.no har som mål å skrive om ikke bare forskningens resultater, men hvordan forskerne kom fram til dem og hvordan de kan tas i bruk.

I tillegg til å rapportere enkeltfunn, setter vi forskningsresultatene inn i en større sammenheng.  Vi viser fram den samlede kunnskapen på et fagfelt, der forskningen står akkurat nå.  Vi viser også fram at forskere feiler og at forskningsresultater blir misbrukt eller oversett.