Som for andre medier har det vært utfordrende år for Dagsavisen. Samtidig som vi har snudd økonomiske underskudd til overskudd, har vi valgt å møte en tøff tid med en offensiv strategi for å styrke den meningsbærende journalistikken både gjennom en styrking av arbeidet med Dagsavisen på nett, og en styrking av papiravisa med Dagsavisen som kjerne i flere lokale utgaver.

Tilbake i august 2013 lanserte vi Dagsavisen Fremtiden i Buskerud, med kontor i Drammen. Dette var et grep for gi større spredning for Dagsavisens journalistikk, og sikre et større mediemangfold lokalt. Videreutvikling av denne strategien har vært helt sentralt for Dagsavisen de siste årene. I dag har vi fire utgaver, som alle leverer lokal journalistikk, i tillegg til den nasjonale og internasjonale journalistikken som produseres fra Dagsavisen.

Vi har brukt mye tid på å styrke denne modellen, ikke minst gjennom bedre organisering og tettere kontakt mellom de forskjellige redaksjonene. I tillegg til større felles samlinger for redaksjonene har vi dag daglig kontakt gjennom telefonmøter mellom redaksjonelle ledere i forkant av morgenmøtene i hver redaksjon, med utveksling av saker og planer, og diskusjoner om prioriteringer.

Charlie Hebdo

Året startet brutalt, med terroren mot redaksjonslokale til Charlie Hebdo i Paris. Debatten om terror og press mot ytringsfriheten kom tilbake med full styrke, på brutalt vis. Som andre redaksjoner var Dagsavisen sterkt preget av terroren. I tiden som fulgte skrev vi en lang rekke artikler om ytringsfrihetens kår og terrorgruppen Den islamske stat (IS).

Arbeidsliv

2015 ble preget av en strid rundt organiseringen av arbeidslivet, med endringer av arbeidsmiljøloven som et av de hardeste stridsspørsmålene. Striden toppet seg i slutten av januar, da 1,5 millioner deltok i en politisk storstreik mot regjeringens forslag til endringer, samtidig som saken ble diskutert på Stortinget. For Dagsavisen har alltid arbeidslivsspørsmål vært viktig, rundt denne striden hadde vi en rekke artikler både om konsekvensene av endringene og utspill i den løpende debatten mellom aktørene i striden. Gjennom året forøvrig har vi hatt en tung prioritering av arbeidsliv og den økonomiske situasjonen, rundt viktig samfunnsspørsmål som sosial dumping og utvikling av en ny underklasse i arbeidslivet, samt skatt og fordelingspolitikk.

Terror og antisemittisme

I februar ble nyhetene preget av nok et terrorangrep i et vesteuropeisk land, denne gangen mot en synagoge i Danmark. I tillegg til journalistikk rundt terroren ble antisemittismen i Europa igjen satt på dagsorden, også i vår avis. Senere på våren preget terroren igjen mediene, blant annet etter angrep i Tunisia.

Flyktningkrisen

Få ting preget mediebildet mer i 2015 enn flyktningkrisen og norsk asylpolitikk. I Dagsavisen har vi prioritert dette tungt. Vi har gjennomført flere reportasjereiser til blant annet Italia og Hellas for å se på forholdene for flyktninger som kommer til Europa. Andre sider ved denne krisen som har vært viktig for oss er å se på årsaken til at folk har flyktet, forholdene i nærområdene og endringene i europeisk og nasjonal asylpolitikk. Det har også vært viktig for oss å bidra til en bred debatt om hvordan Norge skal møte denne krisen.

Endringer i skolehverdagen

Norsk skolehverdag har vært preget av gjentatte debatter rundt kvalitet, frafall og testing. Dette har vært en viktig debatt for oss, som vi har fulgt ikke bare med innspill fra aktørene i debatten, politikere, lærere og andre, men også gjennom flere saker rundt forskningen på feltet.

Økonomisk krise i Europa

Den økonomiske krisen rammet en rekke europeiske land i 2015, merket av skyhøy arbeidsløshet og fattigdom, ikke minst i Hellas, der regjeringen utfordret den europeiske kuttpolitikken. Dagsavisen fulgt striden tett, og reiste til både Hellas og andre land for å se på hvordan krisen rammet.

Lokalvalget

Den politiske journalistikken har alltid vært spesielt viktig for Dagsavisen, og vi har alltid fulgt både nasjonale valg og lokalvalg tett. Lokalvalget 2015 var viktig for oss av flere grunner. Vi har prioritert opp den lokale journalistikken i Oslo, som historisk har vært viktig for avisa, men i en lengre periode var nedprioritert. Årets valg i Oslo var dessuten interessant fordi muligheten for maktskifte var større enn på lang tid, for en avis med verdigrunnlag til venstre i politikken var derfor dette et viktig valg å følge tett. For oss var det viktig å være tett på aktørene på begge sider, og være sentral i debatten rundt store stridsspørsmål som boligskatten. I tillegg til det politiske maktskiftet var valget preget av Miljøpartiet De Grønnes historiske vekst. Naturlig nok preget valget avisa i lang tid både før og etter selve valgdagen.

Samarbeidstrøbbel

Nasjonalt har politikken vært preget blant annet av dragkamp mellom regjeringspartiene og støttepartiene, blant annet rundt stridsspørsmål som asylpolitikk, skattepolitikk og klima. Dette ble blant annet tydelig under debatten rundt statsbudsjettet.

Terrorangrepene i Paris

I november ble Frankrike nok en gang rystet av terror, denne gangen med flere terrorangrep mot restauranter og et konsertlokale i Paris. Dagsavisen reiste til Paris dagen etter angrepene, og var til stede den første uka etter angrepene. I tillegg til tilstedeværelsen i et Paris preget av sjokk etter angrepene var det viktig for oss å følge debatten rundt kampen mot terrorismen i kjølvannet av angrepene.

Klimatoppmøtet i Paris

Kort tid etter terroren var Paris vert for et svært viktig klimatoppmøte. I tillegg til å sende en av våre egne journalister fra Oslo, hyret Dagsavisen inn en journalist som har dekt klimatoppmøter i en årrekke. Vi var til stede under hele toppmøtet. I tillegg til en lang rekke artikler både før, under og etter toppmøtet hadde vi en egen "grønn avis" i forbindelse med åpningen av møtet.

Med hjertet i Oslo, Drammen og Moss

Dagsavisen har sitt største nedslagsfelt i Oslo, og lokaljournalistikken i hovedstaden har historisk vært svært viktig for avisa. Lokalvalget i 2015 viste hvor viktig journalistikk rundt lokale forhold er, men samtidig viste det hvor nedprioritert politikken for Oslo har vært, ikke bare i Dagsavisen men også andre medier.

Etter at denne journalistikken har vært nedprioritert noen år tok vi i 2015 viktige grep for å prioritere opp og styrke lokaljournalistikken. Vi har satt av egne sider til lokal journalistikk, til sammen fire sider daglig. Fire sider Oslo for Dagsavisen, og tilsvarende for Moss Dagblad og Dagsavisen Fremtiden. På samme vis som vi har lokale journalister i Moss og Drammen har vi også satt av egne journalister til å dekke Oslo-politikken, og etablert en egen lokal Oslo-side under dagsavisen.no. Det samme har vi gjort for Moss Dagblad og Dagsavisen Fremtiden. Dette har vært viktig for oss også for å styrke det lokale mediemangfoldet.

Å styrke dette ytterligere er en viktig del av strategien vår framover.

På papir og nett

Det har vært helt nødvendig å gjøre en stor jobb med å styrke posisjonen vår digitalt, og utvikle avisproduktet for å tilpasse det folks digitale hverdag. Vi har jobbet mye med utvikling av nettsidene våre, både dagsavisen.no og debattportalen nyemeninger.no, men også lokale sider i Oslo, Moss og Drammen.

Vi har også styrket den digitale kompentansen vår med nye krefter og jobbet aktivt for å få hele redaksjonen til å tenke mer digitalt i det daglige, i tillegg til at vi har organisert oss slik at vi har journalister som i større grad først og fremst jobber mot nett. Dagsavisen har i da to frontsjefer på nett, en for dagsavisen.no og en for den lokale Oslo-siden.

Selv om vi fortsatt har en lang vei å gå har det langt på vei vært en suksess. Vi har hatt stor vekst i trafikken på nett, og vi har sett en merkbar endring i det redaksjonelle arbeidet.

8. mai 2015, 70 år etter frigjøringen av Norge, trykte Dagsavisen opp igjen den historiske førsteutgaven av Arbeiderbladet fra 1945. Dette var viktig for oss både for å minne om vår egen historie, men også fordi denne avisa gir et unikt tidsbilde fra krigen og jubelrusen som fulgte etter frigjøringen. Avisa var dessuten et symbol på at den frie presse var tilbake.

For Dagsavisen handlet det likevel ikke bare om historie, det var også viktig å bidra til refleksjon rundt noen av de samme problemstillingene i vår tid, når vi igjen ser et høyreekstremt hat mot folkegrupper.