Rogalands Avis

Rogalands Avis er blitt utsatt for markedets krysstaklinger de siste årene, men fortsetter å spille tøft. For RA har jakten på en ny forretningsmodell ført til et tett og godt samspill med Dagsavisen - og en mer komplett avis.

Fakta
Samlet opplag - Les mer 5250
Ikon
Utgiversted Stavanger
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør Bjørn G. Sæbø
Kommer ut Seks ganger i uken.
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
35000
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
7000
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
17000
Fordeling lesere
Antall sider produsert 13072
Redaksjonelle årsverk 15
Antall lederartikler 297
Antall kommentarer 260
Antall innlegg på nett 297
Refuserte innlegg på nett 12
Antall leserinnlegg 891
Fordeling seere/lyttere 110000 / 0
Klagesaker til PFU 0
Fellelser i PFU 0

Avisen på glattisen

RA har vært utsatt for markedets krysstaklinger de siste årene, men vi fortsetter det gode spillet!

Antakelig kan de fleste norske aviser rapportere om store endringer i 2015. Det pågående fallet i papiropplag og papirinntekter tvinger hele bransjen til å tenke nytt og handle annerledes. Knapt noen har vært tvunget til å tenke så nytt, handle så annerledes og så raskt som Rogalands Avis de siste årene. Som følge av fusjonen mellom A-pressen og Edda i 2011 ble RA stående på egne bein fram til høsten 2014. Forsøk på å hente inn lokale eiere mislyktes, og nesten mens gong-gongen ringte for avisens eksistens meldte Mentor Medier seg som kjøper i oktober 2014.

Målet med oppkjøpet var å sikre fortsatt mediemangfold i Norges fjerde største by gjennom et tett redaksjonelt samarbeid mellom Dagsavisen og RA. Umiddelbart etter oppkjøpet ble det iverksatt en rekke prosesser for å innlemme RA i «Dagsavisen-familien» med Dagsavisen og de gjenoppståtte avisene Fremtiden og Moss Dagblad. Modellen går ut på å samle og samordne avisenes forretningsmessige drift for å oppnå stordriftsfordeler, samtidig som Dagsavisens betydelige produksjon av kommentarer, nasjonal og internasjonal politikk og kulturstoff, utnyttes bedre. Teknisk er de fire avisene samkjørte gjennom Newscycle (Saxo) på papir og Polopoly på nett. Muligheten for å samprodusere avisene og utnytte felles ressurser er en viktig forutsetning for hele prosjektet.

Fram til i dag produserer RA 50 prosent av det redaksjonelle stoffet lokalt, mens den andre halvparten er Dagsavisen-stoff - hovedsaklig kommentarer, nasjonalt politikkstoff, utenriks og kultur. RA legger stor vekt på å være synlig i lokalpolitikken, og publiserer kun ledere skrevet av avisens to redaktører. Lokalpolitikk ved siden av sport og kultur er avisens satsingsområder i Stavanger, Sandnes og Randaberg.

I en region med tunge økonomiske aktører innenfor olje, gass og finans må det foretas tøffe prioriteringer. RA har ikke kapasitet til å dekke næringslivet bredt, men sakene vi følger skal følges ekstremt tett. RA var eneste medium som dekket hver dag av innsidesaken mot Acta-gründeren Fred A. Ingebrigtsen - som bare i lagmannsretten varte i over 100 dager.

Levende bilder er ikke nødvendigvis det nye innholdet, og RA har i likhet med andre medier en viss web-TV-produksjon. Direktesendingene våre fra bystyremøter og budsjettdebatter i Stavanger har rullet i flere år, mens sportsprogrammene "Fotballsnakkis" og "Hockeysnakkis" ble startet opp i 2014 og er blitt kjørt gjennom fotball- og ishockeysesongen i 2015.

Legg til i min rapport

Garantist for mediemangfold

Konsensuskulturen har i mange år preget Stavanger-regionen. Økt oppmersomhet rundt en kritisk offentlighet gjør det enda viktigere enn før å holde liv i mer enn én avis.

Stavangers ekstreme økonomiske vekst siden begynnelsen av 1970-tallet var tuftet på bred enighet om oljesatsingen. Å vokse som oljehovedstad var lenge et felles mål, og tradisjonelle partimotsetninger ble lagt til side til fordel for en felles sak.

Siden 2011 er tonen i lokalpolitikken blitt skarpere. Ap brøt ut av tidligere samarbeid med Høyre og er blitt et opposisjonsparti igjen, mens Høyre og sentrumspartiene har tatt Frp inn i varmen. "Stavanger-partiet" - som professor Frank Aarebrot har kalt den brede koalisjonspolitikken i byen - er blitt oppløst.

Samtidig - i samme by: Kristoffer Stensrud, en av gründerne av Skagenfondene, finansierer Kverulantkatedralen (KK) på Café Sting. KK er blitt stedet for offentlig diskurs og kontroversielle temaer, samtidig som dyrkingen av uenighet følges opp av Stavanger bibliotek (Sølvberget) gjennom deres debattmøter. På politikkens arena nedsetter Høyre-ordfører Christine Sagen Helgø et offentlighetsutvalg for å ta et oppgjør med kommunens massive feiltolkninger av offentlighetsloven og kommuneloven.

Det er umulig å peke på én årsak til den høyere himmelen som er reist over Stavangers offentlighet. Men: I et debattklima med tøffere tak - også mellom redaksjonene og de politiske aktørene - må det være alternativer. Én dominerende avis i Stavanger ville vært drepende for det langt åpnere debattklimaet i byen.

Samfunnsansvaret for en avis er åpenbart. Vi skal ha åpne spalter slik at alle interesserte stemmer slipper til, og vi skal ikke minst bruke journalistikken vår ved å stille de nødvendige spørsmålene. For eksempel: Hvordan forstås krisebegrepet i Stavanger? Er 5 prosent arbeidsledighet krise? Næringslivet i byen har protestert mot det de mener er medienes svartmaling av oljeprisfallets konsekvenser, samtidig som vi i mediene både må dekke en ny økonomisk virkelighet og peke på de nye mulighetene. I 2015/2016 er det ett av medienes viktigste samfunnsansvar å ettergå/saumfare/belyse den politiske og økonomiske maktens begrepsbruk. 

 

Legg til i min rapport

Schizofreni som verktøy

Med stadig færre journalister må vi planlegge med et splittet sinn. Hvordan skal vi dekke de kjappe nyhetene som suser over nettet, samtidig som vi får gjort de dagsordensettende dybdeartiklene?

Er det mulig å formidle kravene til klikktall med kravene til stoff av god kvalitet? RAs fordel er at samarbeidet med Dagsavisen har gjort hverdagen vår litt mer overkommelig. Det går an å nøye seg med én hovedsak pluss noen notiser hver dag, bilder må ikke blåses opp til åtte spalter bare for å fylle sidene - og det er mulig å ta de ekstra telefonene eller la en sak ligge over en dag eller to.

RA-journalistene har siden 2013 hatt som dogme at digitalt kommer først, og er vi på fellessaker som pressekonferanser skal vi først og fremst få ut stoffet kjapt. Dét er i hvert fall målet.

RAs økonomiske krise og jakten på en ny måte å drive avisen på, har selvsagt styrt arbeidet vårt og gjort oss svært dag til dag-orienterte. Det letes fremdeles godt i postlister, vi er fremdeles på jakt i dokumentene, men organiseringen vår framover må være slik at det er rom for å ha noen journalistiske prosjekter på gang ved siden av hverdagsjobbingen.

Kan vi gå på noen færre politiske møter og lage noe færre refererende artikler? Er det mulig å gjøre som Alf R. Jacobsen i Klassekampen; sørge for at desken får sitt før lunsj slik at resten av dagen kunne brukes til gravejournalistikk?

Avisen flytter til mindre og mer hensiktsmessige lokaler i høst, noe som gir oss anledning til å tenke over organiseringen av redaksjonen. Flere medarbeidere har opplagte spesialfelt som politikk, krim, vinsmaking, fotball, kultur - og en viss spesialisering i arbeidet må det være. Finnes det likevel måter å organisere oss på som tilfredsstiller nettets krav til kjapphet samtidig som vi kan la enkeltmedarbeidere i perioder jobbe lenge med de tunge sakene? Samarbeidet med Dagsavisen gir oss stoffrikdom og har dempet den evige angsten små aviser har ved synet av de mange sidene. Orienteringen i retning nettet vil også gjøre det digitale arbeidet vårt viktigere og viktigere.

Disse utviklingstrekkene vil forhåpentligvis endre måten vi jobber på i en positiv retning.

Legg til i min rapport

Etikk på hverdagsmåten

Presseetikken må hentes hjem fra seminarene og brukes på morgenmøter og overlappingsmøter - før sakene publiseres.

RA har heldigvis ikke hatt PFU-saker i 2015, og forhåpentligvis er grunnen at vi prøver å følge føre var-prinsippet på det presseetiske feltet.

Mens redaktører er vant med å sitte på årsmøter og seminarer og diskutere 4.14 og det allminnelige forfallet, ser (som vanlig) hverdagen annerledes ut på deskgolvet. Kilder som gjør seg vanskelig tilgjengelige gjør det også vanskelig å etterleve kravene om samtidig imøtegåelse og tilsvar - rett og slett fordi telefonen ikke tas eller fordi en kommunikasjonsavdeling i Oslo legger seg oppå en sak og kanskje spekulerer i at vi ikke holder ut så lenge?

To forholdsregler tas for å følge opp presseetikken i hverdagen:

1) Spørsmål av presseetisk karakter skal involvere sjefredaktør. Skal vi identifisere, kan vi bruke anonyme kilder, krever denne saken tilsvar - er alle klassiske VVP-spørsmål som den enkelte journalist ikke skal avgjøre selv.

2) Etterpåklokskap kan gi forbausende mye god presseetikk, men som kjent hjelper det lite å angre når feilene er publisert. Den beste rutinen vår er kanskje det faste 14.30-møtet mellom nyhetsleder (vaktsjef), nyhetsredaktør og sjefredaktør. Ved siden av å diskutere oppslaget og hvilke saker vi skal prioritere på nett og papir, får vi også fanget opp potensielle VVP-feller - ofte før vi faller nedi dem. Arbeidsmåten gir nyhetsleder som vår "operasjonsleder" bedre arbeidsforhold når flere par øyne har sett og vurdert de vanskelige tilfellene.

Legg til i min rapport