Fiskeribladet Fiskaren

Fiskeribladet Fiskaren dekker sjømatområdet innen fiskeri og havbruk i Norge. Vi er kystens næringsavis. Fiskeribladet Fiskaren er en del av Intrafish Media, som eies av NHST Media Group. Avisen ble etablert i 2008, etter en fusjon mellom Fiskaren og FiskeribladetFiskaren. Avisens formål er gi saklig informasjon og de økonomiske og faglige spørsmålene knyttet til kystens næringsliv. Hovedfokus er tradisjonell fiskerinæring, havbruksnæringen og en voksende biomarin-næring.

Fakta
Samlet opplag - Les mer 7747
Ikon
Utgiversted Bergen
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør Øystein Hage
Kommer ut Mandag, onsdag, fredag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
23000
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
2959
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
5618
Fordeling lesere
Antall sider produsert 4012
Redaksjonelle årsverk 16
Fordeling stoff/annonser
Antall lederartikler 152
Antall kommentarer 180
Antall leserinnlegg 154
Klagesaker til PFU 1
Fellelser i PFU 0

Mål og prioriteringer

Mål: Vi skal være Norges viktigste medium for norsk sjømatnæring.

Fiskeribladet Fiskaren dekker områder  knyttet til fiskeri og havbruk i Norge, samt tema rundt klima og miljø som er relevante for sjømatsektoren. Stoff knyttet til forskning, biomarin næring og leverandørindustrien har også prioritet.

  • Fiskerbladet Fiskaren skal være det viktigste debattfora i for kystnæringene. Det skal være høy takhøyde for meningsinnhold, og vi har som mål å speile hele den politiske debatten knyttet til fiskeri- og havbruksnæringen. Vårt mål er også å sette politisk dagsorden for disse næringene. Som en riksdekkende nisjeavis skal vi dekke hele kysten, og vi skal ha tydelige meninger på både leder og kommentarplass. Avisen skal drive kritisk journalistikk i og om næringen.
  • Fiskeribladet Fiskaren gir ut papiravis tre ganger i uken, nettnyheter daglig. Vårt mål er å ha to differensierte produkter. Det vil si at det skal ikke stå det samme i papir som på nett.
  • Avisen var gjennom en endringsprosess i 2011-12, men redaksjonen har hatt en nokså stabil bemanning de siste årene.
  • Vi begynte høsten 2009 å ta betalt for våre nettnyheter. Vi har siden hatt abonnementsvekst på nett, og i dag utgjør våre nettabonnement cirka 25 prosent av totalabonnementet.
  • Både styret og ledelsen har lenge ønsker en dreining av avisen for å nå større lesergrupper. Et hovedmål har vært å følge fisken lenger enn bare til kaikant/merdkant/slakting. Vi har ønsket å følge fisken til produksjon i markedene, se på trender, leverandørindustri, helse og økonomi. Blant annet innebar dette en periode økt satsingen på det biomarine stoffområdet. 
  • Fiskeribladet Fiskaren skal bruke sosiale media utstrakt, og har som mål mål å spre våre artikler både via Facebook og Twitter. Vi ønsker også at vår Facebook-side skal bli en gruppe fro debatt og menignsutveksling. Vi har det siste året jobbet mye for å bedre tilbudet via Facebook.
Legg til i min rapport

Samfunnsansvar

FiskeribladetFiskaren dekker sjømatområdet innen fiskeri og havbruk i Norge. Avisen skal skape saklig, uavhengig og debattskapende journalistikk. Leserne skal oppleve oss som nyttige og informative. Avisen skal være kritisk, men samtdig være opplysende og relevant for sjømatnæringen.

Ledelsen i FiskeribladetFiskaren gjennomførte høsten 2014/vinteren 2015 en rekke dybdeintervju av enkeltpersoner i sjømatnæringen. Tilbakemeldingen fra samtlige var at FBFI har et sterkt merkenavn. Intervjuobjektene påpekte at de ønsker en sterk avis/medieorgan som skriver om og for hele sjømatnæringen. Det var også et uttrykt ønske om at FBFI skal bli flinkere til å følge fisken ut i markedene.

Legg til i min rapport

Trender i sjømatsektoren

Både styret og ledelsen har lenge ønsker en dreining av avisen for å nå større lesergrupper.

Et hovedmål har vært å følge fisken lenger enn bare til kaikant/merdkant/slakting. Vi har ønsket å følge fisken til produksjon i markedene, se på trender, leverandørindustri, helse og økonomi. Blant annet innebar dette en periode økt satsingen på det biomarine stoffområdet. Samtidig har innholdet mot havbruksnæringen de siste årene blitt noe redusert. Dette er utvikling som må snus.

Potensialet for en bred sjømatavis kan illustreres med følgende tall (Sintef-rapport 2012: ” Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2012”)

  • Sjømatnæringen i Nord-Norge skapte totalt ca. 17 000. Kjerneaktivitetene i sjømatnæringen i Nord-Norge ca. 9750 årsverk. På bakgrunn av aktiviteten i kjerneaktivitetene i Nord-Norge ble det skapt ca. 7400 årsverk i andre bransjer.
  •  Sjømatnæringen i Midt-Norge skapte totalt ca. 14 500 årsverk. Med hensyn til sysselsetting skapte kjerneaktivitetene ca. 7 150 årsverk. Denne aktiviteten ga opphav til ca. 7350 årsverk i andre bransjer.
  •  Sjømatnæringen i region Vestlandet hadde ca. 13 300. Kjerneaktivitetene i sjømatnæringen på Vestlandet ca. 5 900 årsverk. På bakgrunn av aktiviteten i kjerneaktiviteten ble det skapt ca. 7 400 årsverk i andre bransjer.

En stor del av dagens abonnenter ønsker ikke mer havbruksstoff i våre utgaver. Halvparten av våre abonnenter er fiskere, og konfliktlinjene mellom fiskeri og havbruk er flere steder på kysten markante. Forenklet sagt ser en betydelig andel av våre lesere rødt bare de ser ordet «laks». De identifiserer seg heller ikke med begrepet «sjømatnæringen», som ses mer som laks, fintfolk og storkapitalen, langt fra fiskernes hverdag. Skal det satses mer på denne type stoff så er viktig med en pedagogisk tilnærming til oppdrettsstoffet, slik at resten av leserne skjønner at dette er viktig. Det gjør de ikke av seg selv.

Å modernisere Fiskeribladet Fiskaren ved å ta hensyn til disse trendene kan gi avisen økt lesertilgang og økt betydning i opinionen. Som en bred sjømatavis er det også vanskelig å neglisjere havbruk/oppdrett, som er så viktig del av norsk fiskerinæring. Samtidig er det viktig å påpeke at den interne kunnskapen i FBFIs redaksjon om oppdrettsnæringen er høy, noe som kan gi oss et stort konkurransefortrinn jmf andre tradisjonelle medieorgan. Det er likevel utfordrende at svært mange av de tradisjonelle leserne har stor antipati mot havbruksstoffet.

Legg til i min rapport

Etikk

FiskeribladetFiskaren forholder seg til Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. Vi har det siste året ikke blitt klaget inn til PFU.

Vi har som mål å følge pressen egne etiske regler. Tilsvar skal gis, og vi skal alltid ha samtidig imøtegåelse når noen blir utsatt for sterke beskyldninger.

Legg til i min rapport