Romsdals Budstikke

For Romsdals Budstikke har 2015 vært et år preget av omstilling. Redaksjonen gjennomførte en nedbemanning på tre årsverk. Samtidig satset vi mer på betalt digitalt innhold. I tillegg gjennomførte vi flere redaksjonelle satstinger.

 









Fakta
Samlet opplag - Les mer 15163
Ikon
Utgiversted Molde
Ansvarlig redaktør Ole Bjørner Loe Welde (39)
Kommer ut Mandag til lørdag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
35000
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
15000
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
24000
Fordeling lesere
Antall sider produsert 11508
Redaksjonelle årsverk 27
Fordeling stoff/annonser
Antall lederartikler 303
Antall kommentarer 200
Antall leserinnlegg 1301

Mål og prioriteringer

Romsdals Budstikke skal være det ledende mediehuset i vårt lokalmiljø. Vi skal være en aktiv bidragsyter til samfunnsdebatten, og vi skal forklare sammenhenger og gi innsikt til våre lesere.

Romsdals Budstikke gjennomførte to store nysatsinger i 2015.

Nordvestdebatt: Romsdals Budstikke ønsker å være en arena for samfunnsdebatt for hele Møre og Romsdal. I november 2014 lanserte vi debattseksjonen «Ukeslutt» på lørdager. Ved inngangen av 2015 søkte vi stiftelsen Fritt Ord om økonomisk støtte til å videreutvikle dette prosjektet. I løpet av året lanserte vi en digital løsning for debattstoffet. Dette har gitt flere positive effekter:

  • Større tilfang av leserinnsendt stoff
  • Enklere for leserne å sende inn stoff digitalt
  • Økt lesing av debattinnlegg, kommentarer og meningsstoff.
  • Større bredde når det gjelder alder, kjønn og bakgrunn for de som deltar i debatten.
  • Romsdals Budstikke har samtidig arrangert og/eller deltatt på flere debatter.

Fredag – kultur, aktuelt, mat og det skjer: I november lanserte vi en ny seksjon på fredager for kultur og aktualitet. Målet med satsinga var å synliggjøre kulturlivet i vårt dekningsområde, samt gi våre lesere et sted å orientere seg før hver helg. Seksjonen er normalt på 8-10 sider og gir oss anledning til å dykke dypere ned i aktuelle kulturreportasjer.

I løpet av 2015 økte vi satsingen på RB Pluss. Dette er Romsdals Budstikkes digitale abonnementsprodukt.

Legg til i min rapport

Avisens samfunnsrolle

Romsdals Budstikke har gjennom året prøvd å gjøre tydeligere prioriteringer i det lokale nyhetsbildet. Dette for å skaffe oss tid og rom til å gå dypere ned i enkelte saker/problemstillinger. Eksempler på slike satsinger er:

Høring i sjukehussaka: Bygging av nytt fellessjukehus for Nordmøre og Romsdal har gjennom flere år vært en prioritert nyhetssak for Romsdals Budstikke. Vedtaket om plassering ble fattet i desember 2014. Saken var av stor samfunnsmessig betydning i Møre og Romsdal, og flere aktører kritiserte prosessen frem mot vedtaket. Det ble gjennomført høring om saka i februar 2015. Romsdals Budstikke har lagt mye ressurser i å følge denne prosessen, og flere av våre saker har gitt grunnlag for lokal, regional og nasjonal debatt.

Det nye Molde: Molde har satt et mål om befolkningsvekst. Hvordan kommunen skal nå dette målet har vært gjenstand for mye debatt de siste årene. I 2015 lagde vi et eget prosjekt rundt dette hvor vi fokuserte på byutvikling med et perspektiv frem mot 2040. Alle saker med tilknytning til dette fikk en egen vignett. Vi fulgte spesielt politiske prosesser knyttet til byplanlegging, fortetting og tomtesituasjonen.

Flyktningekrisa: Situasjonen i Europa med millioner av mennesker på flukt skapte stort engasjement, også i vårt lokalsamfunn. Vi fulgte opp denne saka i vårt lokalsamfunn, blant annet gjennom å følge politiske prosesser, snakke med mennesker som selv har kommet til landet som flyktninger og vi intervjuet mennesker som på ulik måte satte i gang hjelpetiltak. I september bestemte vi oss for at vi som lokalavis skulle følge noen av hjelpegruppene ned til Hellas. Årsaken til dette var todelt:

  • Vi ønsket å rapportere fra Hellas som øyenvitner.
  • Vi ønsket å dokumentere den innsatsen som flere lokale mennesker la ned for å hjelpe.

Sakene fra Hellas skapte en stort engasjement i vårt lokalsamfunn.

MFK i Europa: Molde FK kvalifiserte seg sommeren 2015 for gruppespillet i Europa League. I en situasjon hvor laget ikke hadde mye å kjempe for i den hjemlige ligaen valgte vi å prioritere disse kampene spesielt. Vi inviterte inn eksterne skribenter som så på kampene, motstanderne og historikken med nye blikk. I tillegg prioriterte vi sakene redaksjonelt gjennom nett, liveoppdatering, levende bilder og reportasjejournalistikk.

Lokaldemokratiet: Hvordan er det egentlig å være folkevalgt? Etter å ha fulgt hundrevis av politiske møter har våre journalister ofte stilt seg selv dette spørsmålet. I 2015 startet vi et prosjekt for å finne ut av nettopp dette. Alle folkevalgte i våre ti kommuner ble invitert til å delta i en stor spørreundersøkelse. Resultatene ble analysert og presentert i større artikkelserie frem mot valget i september. Reportasjeserien ga ny kunnskap om hvordan de folkevalgte opplever sin situasjon. Det ga også muligheter til å analysere likheter og forskjeller mellom kommunene.

Kirkevalget: Det var større interesse enn tidligere år knyttet til valget av representanter til bispedømmerådet og menighetsrådet. Samtidig fikk vi tilbakemelding fra mange om at det var vanskelig å orientere seg i samband med valget. Romsdals Budstikke tok jobben med å forklare valget, og utfordre kandidatene på sitt standpunkt i aktuelle kirkesaker – spesielt saka om vigsel av likekjønnede

Kommunereformen: En stor og viktig sak for vår region, hvor en av hovedutfordringene har vært å skape innsikt, involvering og debatt. Vi har prøvd å skape engasjement rundt kommunereformen i spaltene, og gjennom deltagelse på møter. Mange lesere har gitt tilbakemelding på at reformen er utydelig. Vi har derfor prøvd å utfordre politikerne på hva kommunereformen vil bety for innbyggerne.

Dette har vi ikke lykkes med

I den redaksjonelle årsrapporten kan det være greit å også se på det man ikke er like fornøyd med.

Etterlater vi oss journalistiske blindsoner: Romsdals Budstikke har det siste året nedbemannet redaksjonen med tre årsverk. Samtidig har vi hatt som ambisjon å gjøre tydeligere prioriteringer i hverdagsjournalistikken. En naturlig konsekvens av dette er at vi også etterlater oss journalistiske blindsoner, områder som vi ikke dekker så godt som vi skulle ønske. Vi ønsker en bevissthet rundt dette i redaksjonen. I samband med arbeidet med redaksjonell årsrapport utfordret jeg redaksjonen på hva som har blitt våre blindsoner. Dette resulterte i flere gode innspill til aktuelle saker.

Levende bilder: For vårt mediehus har det vært krevende å ha en fast regularitet rundt levende bilder. Romsdals Budstikke har tre fotojournalister. I tillegg har vi en rekke journalister med interesse og kunnskap for foto. Bevisstheten rundt det å integrere levende bilder som en del av vår journalistikk er økende, men vi mener at vi fortsatt har mye å gå på. Her er bedret leveringslogistikk et viktig stikkord.

Presentasjonsjournalistikk på nett: Romsdals Budstikke legger mye ressurser i presentasjon på papir. På nett har vi lykkes godt med regigering av førstesiden på Rbnett – samt effektive artikkelmaler for nyhetsjournalistikk. Etter at vi høsten 2015 økte satsingen på RB Pluss ser vi et behov for å utvikle presentasjonsjournalistikken på Rbnett. Vi jobber nå med å utvikle en artikkelmal for reportasjejournalistikk som løfter frem sakens ulike elementer, og involverer leseren.

Legg til i min rapport

Priser og utmerkelser

Romsdals Budstikke delte ut to priser i 2015.

Årets romsdaling gikk til håndballspiller Anniken Obaidli som var midtpunktet på MHK sitt lag som rykket opp til eliteserien i håndball. Møre og Romsdal har aldri tidligere hatt et lag i eliteserien i håndball. Over 4000 lesere deltok i avstemningen.

Årets ildsjel gikk til Anne Lise Vatne Eide i Brystkreftforeningen for Molde og omegn. Over 1500 lesere deltok i navstemningen.

Sportens hederspris ble delt ut til langrennsløper Kari Vikhagen Gjeitnes etter at hun kvalifiserte seg i VM på ski. Vinneren ble innstilt av Romsdals Budstikkes sportsredaksjon.

Fotograf Erik Birkeland ble tildelt heder under Møre og Romsdal journalistlag sin prisutdeling i 2015. Birkeland ble hedret for sitt bilde «Rampestreken» som viser Romsdalstrappa i Rauma: «Her tør de være lokalpatriotiske og nasjonalromantiske så det holder, for å vise fram Erik Birkeland sitt velkomponerte bilde av et utsiktspunkt som allerede er blitt landskjent» skriver juryen om bildet.

Legg til i min rapport

Journalistfaglig utvikling

Gjennom året har vi fokusert på fortellerteknikk, både digitalt og på papir. Vi har prøvd å plukke opp aktuelle saker for utprøving av ulike fortellermetoder, og sett spesielt på samspillet mellom tekst, foto og levende bilder.

I det daglige arbeidet har vi prøvd å være tydeligere i prioriteringene, og gjennom dette skaffe oss rom til å dykke dypere ned i de sakene vi velger å løfte frem. Vi har prøvd å dreie fokus over på to arbeidsstrømmer:

  • Den umiddelbare: Hendelsesnyhetene
    Reportasjen

I tillegg har vi gjennom prosjekt «Ukeslutt» prøvd å videreutvikle meningsjournalistikken. Dette innebærer at flere egne medarbeidere har skrevet kommentarer – og at vi har rekruttert flere nye fagkommentatorer til avisa. Sammen med NRK arrangerte vi debatt og folkemøte i forkant av lokal- og fylkestingsvalget. Vi hadde også samsending sammen med NRK under trekningen av MFK sin motstander til 16- delsfinalen i Europa League. Dette ga viktig lærdom i produksjon og planlegging av direktesendinger

Konkurransesituasjonen lokalt er endret, spesielt i de digitale kanalene. Vi kjører jevnlig målinger som viser vårt styrkeforhold opp mot mediehusene VG og NRK Møre og Romsdal. På disse målingene har Romsdals Budstikke en solid posisjon. Vi er betydelig bedre dekning enn NRK. Og vi er på de fleste målingene gjennom året større enn VG på målinger for Molde. Vi ser av disse målingene at vi har en sterkere oppslutning i Molde enn vi har i de øvrige dekningsområdet. Vi ser at oppslutningen om Romsdals Budstikkes digitale produkter øker. På papir er vi den største dagsavisa i ni av to kommuner.

I samarbeid med redaksjonsklubben et temamøte om sosiale medier. Romsdals Budstikke har også deltatt på en rekke debatter og fagmøter.

Romsdals Budstikke flyttet i 2015 deadline for papiravisa fra kl. 22.30 til kl. 21.00. Dette innebar endrede arbeidsrutiner. Spesielt for sportsredaksjonen som dekker seine fotballkamper har dette vært en utfordring. I forkant av deadlineendringen hadde vi prosess for å lage gode arbeidsverktøy som sikrer gode papirleveranser tett opp til deadline. Endret deadline utløste også en debatt om tidspress, feilfrekvens og kontrollrutiner.

Et sentralt journalistfaglig område har vært åpenhet i det offentlige. Redaktør Ole Bjørner Loe Welde har holdt foredrag om dette i to av kommunestyrene i dekningsområdet, Molde og Eide. I tillegg har vi utfordret kommune administrasjonen i flere av våre kommuner på offentlighet og eventuelt meroffentlighet. Dette arbeidet vil vi også fortsette i 2016.

Avisa evalueres daglig på morgenmøtene. I tillegg har det blitt arrangert egne møter om aktuelle satsinger og prosjekter. Oppslutning og lesing overvåkes gjennom flere ulike digitale verktøy, og vi har i 2015 lagd mer ressurser i å analysere lesemønster og lesevaner. Satsingen på RB Pluss har også gitt oss verktøy for å identifisere forskjeller i lesevaner mellom gratis og betalt innhold.

Etikk

Romsdals Budstikke hadde ingen saker til behandling i pressens Faglige Utvalg i 2015. Saker/problemstillinger som var oppe til debatt var:

Bilde fra ulykkeshendelser: I samband med at et annet mediehus i vårt dekningsområde ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for bruk av et ulykkesbilde gikk vi gjennom våre rutiner på dette området. Det ble sendt ut nye retningslinjer på mail til alle ansatte, med spesielle sjekkpunkt for nettdesken og utgavesjef. Det ble også lagd oppdaterte retningslinjer for fotografer/journalister på ulykkesstedet.

Tilsvarsretten: Vi hadde jevnlige diskusjoner knyttet til tilsvarsretten. Spesielt knyttet til saker som er under politisk behandling. Avveininger knyttet til tilsvarsrett/versus samtidig imøtegåelse er sentralt. Norsk Presseforbund sin vegleder ble brukt i flere saker. Sentrale spørsmål var skillet mellom «sterke beskyldninger» og «faktiske opplysninger».

Sitater: I samband med PFU sin uttalelse i saker om bruk av direkte sitat hadde vi en diskusjon om dette i redaksjonen. I en sak mot NRK desember 2015 uttaler PFU: «PFU vil minne om at teksten etter en sitatstrek skal være et direkte sitat, jf. VVP 3.7 om at direkte sitater skal gjengis korrekt. Dette gjelder også når sitatstrek brukes i overskrifter.».

«På tråden»: Romsdals Budstikke har en svært populær spalte på sistesida kalt «På tråden». Dette er en arena hvor leserne kan komme med korte, spontane meningsinnlegg om aktuelle saker. Vi har beregnet at vi i løpet av 2015 hadde vel 1300 «På Tråden»-meldinger. Vi gjennomgikk i 2015 reglene for denne sida, og kom med en presisering til leserne av vår praksis: «Innlegg som inneholde kritikk rettet mot enkeltpersoner eller virksomheter skal i utgangspunktet underskrives med fult navn».

Innholdsmarkedsføring: Vi har hatt diskusjoner knytte til mediehusets holdning til innholdsmarkedsføring. Vi mener at slik reklame skal merkes tydelig som «annonser» og at de skal ha en utforming som tydelig skiller annonsene fra redaksjonelt stoff. Romsdals Budstikke har ikke egne enheter for innholdsmarkedsføing, men publiserer annonser fra byråer/annonsører på vanlig annonseplass både på papir og nett – da med tydelig merking.

 

Molde februar 2016

Ole Bjørner Loe Welde

ansvarleg redaktør

Legg til i min rapport